La Parva, Oppdatert.

Middagstid, ikke la dere bli lurt det var Simon som lagde maten.
Igjen, Simon staar tidlig opp og koker vann.

Godt og varmt.

Jara tester ut forholdene.

Pudder...

Alltid g0y aa vaere f0rst ute!

3800 m.o.h

Da har det endelig begynt... Telemark perioden vaar ;-)
Etter langt fravaer i eteren har vi endelig funnet internett tilgang, kanskje ikke den raskeste men brukbar.

Historien f0r La Parva: Vi hadde mange sp0rsmaal om hvordan vi skulle gj0re dette, skulle vi leie en leilighet, skulle vi pendle fra Santiago eller skulle vi leie en bil... Mye frem og tilbake men vi landet til slutt paa bil valget. Ingen daarlig bil heller en Ford Explorer 4.0 Liter V6.

For omtrent en uke siden kom vi tilbake fra Paaske 0ya, paa flyplassen plukket vi vaar bobil og satte kursen for fjella! Men f0r det maatte vi fylle opp med litt proviant; mat og gass. Her i Chile har de ikke saa praktisk og enkel mat som i Norge(ingen kritikk), saa det ble mye pasta og enda mer pasta...

Vel fremme i La Parva var det bare aa finne en litt gjemt parkeringsplass hvor vi kunne parkere vaar bobil. Denne plassen bytter vi ofte paa slik at ingen skal fatte mistanken om at vi sover i bilen ;-) Disse skisenterne her oppe er veldig eksklusive, alt har norske priser og her i Chile blir det veldig dyrt!

Dagene forel0per seg omtrent slikt:
Vi vaakner i en varm og god sovepose. Etter aa ha varmet klaerne i soveposen kryper Simon ut og koker litt vann til frokost. I mellom tiden rydder Gunnveig i bilen og setter fram resten av frokosten. Deretter blir et nesten fullverdig norskt maaltid inntatt(vi har funnet grovbr0d!)

Etter dette flytter vi bilen(igjen for at ingen skal fatte mistanke) hopper ut og renner i omtrent 4 timer f0r vi hiver i oss noen kjeks med masse fiber og druesukker. Camelbacken blir flittig brukt, utrolig viktig aa faa i seg mye vaeske naar man er paa 3000 meter.

Staar litt mer etter lunsj... Naar klokken naermer seg kl 1615, ja da er det paa tide aa pakke sammen skiene. I tur og orden gaar vi paa do, og bruker den som en dusj. Ja, det er helt utrolig hva man kan bruke vaatservietter til. Jeg, Simon, har vaert saa heldig og funnet en HC do, og har mye plass og boltre meg paa, mens Gunnveig kun kan bruke en standard do(Ja, hva er en standard offentlig do, finn ut!).

Naa er det middagstid, igjen flytter vi bilen. Finner til slutt en flott parkeringsplass og drar ut primusen. Herlig mat blir tilbredt og vi koser oss med solnedgangen. Naa er klokka omtrent 1830, og vi venter en liten halvtime i bilen f0r en av kafeene aapner slik at vi kan bestille en kakao og spille kort til klokken er omtrent 2100.

H0flig takker vi for oss og gaar tilbake til bilen, flytter paa den en aller siste gang. Etter optimal parkeringsplass er funnet kryper Gunnveig inn, reer opp senga(we wish!) Simon fryser kanskje litt mens dette skjer og det gaar opp for ham at Gunnveig egentlig bruker veldig lang tid... Etter at noen kose ord blir utvekslet kryper begge inn i soveposen, et godnatt kyss blir gitt og vi dr0mmer oss bort i den stille natten, vel om det ikke blaaser og sn0r helt vilt, slik det gj0rde her om dagen.

Litt mer om La Parva, anlegget ligger paa 3000 meter. Rett ved siden av ligger Colorado og Valle Nevado. Men andre ord, paradis her i S0r-Amerika om du har lyst aa staa paa ski. Den siste uke har vi kun pr0vd ut La Parva, regner med at vi flytter paa oss i l0pet av helgen. Men vi har ikke akkurat daarlig tid.

Ellers har vi tatt det med ro, Gunnveig har virkelig faatt en flott teknikk og jeg tester stadig ut nye grenser. Det er godt vi har hjelmer!

Bildene kommer her! I ei lenke som snart blir opprettet. Vi pr0ver stadig vekk!!!

Isla de Pascua (Oppdatert)

Et fantastisk flott sted hvor alle kunne nyte lunsjen.

Merkelig med sant, dette er den kuleste Moai her paa 0ya. Ta en tur og sjekk selv!

Storebror ser deg!

Da fikk vi endelig sett krateret til en vulkan likevel, riktignok ikke aktiv...

Kunne du tenkt deg aa klatre ned et stup, sv0mme over, hente et egg og frakte det helt tilbake? Oi jeg glemte aa nevne haiene som sv0mmer rundt!

Simon gaar l0s paa en kokos

Etter mye strev ble det endelig belOnning;)

PaaskeOya!

Mystisk, fasinerende og vakkert!!

Ved ankomst saa ikke vaeret saa bra ut, heller dystert! Straks etter at vi hadde kommet inn i hotell rommet aapnet alle himmelens sluser seg! Saa da fikk vi en liten smakebitt av tropisk regn. Men det stopper ikke oss, 40 min senere kledde vi paa oss for aa se vaar f0rste moai! Det er den med hvitt i 0ye, faktisk den eneste paa 0ya!

Dag 2: Vi har leid bil idag, og kjOrt rundt hele Oya. Dagen begynte tidlig i det Simon ropte; "Sjekk det er konge vaer", noe som selvf0lgelig var en overdrivelse, men solen tittet fram etterhvert. Bilen vi leide var en 4x4 og med gj0rmete veier ble Simon som en liten unge igjen;)

Om vaeret holder seg til i morgen blir det nok en ny ridetur, men naa er det tid for middag. Og vi drar nok til det samme stedet som i gaar , hvor vi fikk servert et fantastisk maaltid. Maa vare nr 1 her i s0r-Amerika! Jeg spiste laks med stekte gr0nnsaker og Simon spiste tunfisk biff med s0tpoteter.

Godt med litt sommervarme, akkurat som dere!

Oppdatert!

Dag 2 og 3:

Vel, naar man f0rst har kommet til en eksotisk 0y er det paa h0y tid med litt utforsking paa egen haand. Til tross for at Simon led stort under sist ride tur i Bariloche ble han modig med paa en ny, ikke en 2 timers men en 6 timers lang tur. Ruta ble planglagt underveis, landskapet var fantastisk, bare ta en titt paa bildene.

Simon fikk en rask innf0ring i trav og galopp, selv om galoppen kanskje mest ble styrt av hesten. Det virket ihvertfall saan naar han skreik: "Hva skjer naa?, hva gj0r jeg naa?".

Kommentar fra Simon: " Ikke akkurat som playstation..."

Vaar nest siste dag paa 0ya har vi tatt med stor ro, vandret litt rundt denne lille landsbyen og tittet paa de smaa markedene. H0rt mye flott om Thor Heyerdahl og hvor fantastiske nordmenn er ;-) Ikke nok med det, vi ble invitert til feiringen av San Pedro, nede ved stranden samlet hele 0ya seg for en Curanto. Det hele var utrolig koselig og en smule spesielt, vi spiste jo tross alt fra en plastpose... Store mengder med kj0tt og s0tpotet ble pakket inn i enorme fat som deretter ble dekket med b0lgeblikk og varme steiner, deretter dekket med palmeblader. Bare ta en titt paa bilde.

Enda mer Chillan og Linares.

Sharon, ser det ikke godt ut?
Her skal Familien Jara ha levd sine barne aar. Paa sitt beste bodde det 13 i dette huset!

Her staar jeg med Esteban.

Jerngitter og friskefarger.
Alan, barnebarnet til Esteban. Som forresten spiste hele dagen!!!!
To av mine fettere! Legger til at vi hadde spiste en "Curanto" tradisjonell rett her nede med ; p0lser, koteletter, poteter, kylling, skalldyr, ribbe osv.... og deretter ble det servert fisk og til slutt litt grillmat!!!

Fransisca, Fransisco og Manuel!!! Nye sko er alltid g0y!

En tung farvel med tante Teresa.

Lenge siden sist, men her kommer det endelig nyheter fra denne kanten av verden!

Etter 2 uker i Chillan, med utrolig mye mat, har vi naa kommet til Vina del Mar. Den siste uka tok vi det med stor ro, med mye urte te, og vi har begge blitt friske og raske igjen. Tusen takk til alle tante som fylte oss opp med alle slags urter og piller. Vi koste oss utrolig mye hos tante Theresa, som tok godt vare paa oss, det var nesten som aa ha en ekstra bestemor!

Fra Chillan dro vi innom Linares og bes0kte noen s0skenbarn jeg har der. Saa naa har vi ihvertfall dekket 80 % av Familen Jara, eller hva sier du far? Vi synes iallefall at vi har vaert flinke!;)

Naar vi kom frem til Linares saa vi at ikke alle her i Chile tar del i den 0konomiske oppblomstringen som mange prater om her nede. I denne byen er det mye fattigdom og mange familier sliter fra dag til dag med aa faa endene til aa m0tes! Selv har jeg 2 s0skenbarn som har det svaert vanskelig her nede og med slike m0ter blir det rom for ettertanke...

Mange varme hilsener til Sharon,Medhi og Daniel fra Fransisco, Fransisca og Manuel!

Fra Linares 0nsket vi oss en alternativ reise til Santiago, etter mange buss ulykker paa nyhetene. Derfor valgte vi aa ta toget naar denne muligheten f0rst var tilgjengelig. Og behagelig var det!

Etter Chillan var det stort behov for en diett, vi trengte rett og slett aa sile ut alt "fettet".

De naermeste dagene kommer vi til aa kose oss med besteforeldrene mine her i Vina f0r vi setter kursen mot Paaske 0ya den 26. Og JA, vi gleder oss! Dessuten har jeg skrevet feil tid paa nedtellinga, beklager mor!

Marius: Hurra for deg som fyller ditt aar....

Chillan

Cecilia og Carmen lager empanadas

Og Shelly og Simon spiser;)

Jeg og Gonzalo

Carmen med sitt skjOnne lille barnebarn

Og Simon falt pladask for det lille sjarmtrollet Catalina

Kaldt, kaldt, kaldt

Men man blir fort varm igjen;)

Vi er fremdeles i Chillan, og som Sharon sier - i Jara riket! ;) Her blir vi til fredag, hvor vi tar en liten snartur innom Linares igjen. FOr vi tar turen til Santiago og viNa paa sOndag.

Det har roet seg litt ned naa, ikke 5besOk pr.dag, hehe. Og vi koser oss veldig! Vi har vaert mye sammen med Simon sine sOskenbarn, som har tatt oss med paa ulike aktiviteter. Og vi har spist utrlolig god mat. Og mye. Saa ingen trenger vaere bekymret for at vi skal dra sultne herifra! Og de som kjenner til grillingen hjemme paa DrOpping, det blir som en liten forrett i forhold til all maten vi faar her.

Et eksempel paa dette er f0lgende bes0k hos tante Carmen: Til forrett fikk vi servert en stor porsjon kyllingsuppe med poteter og gresskar. Til hovedrett fikk vi grillet ribbe, koteletter, p0lser fra Chillan(veldig godt og finnes kun her) og kylling, samt det klassiske tilbeh0ret tomat salat osv... til dessert var det fersken med flOte, og stor blOtkake til slutt. Alt ble spist med stor entusiasme og vi rullet ut svaert forn0yde!

Vi har badet i varme kilder, med snO i rundt, veldig gOy, men det hadde sine bivirkninger. Jeg har faatt en kraftig forkjOlelse og feber. Men her er mange snille og gode tanter som passer paa oss! Og jeg har smakt verdens beste urtete!;) Simon har problemer i mageregionen... Saa vi er litt sjanglete begge to, men er det ett sted vi skal bli syke saa er det her! Saa mye hjertevarme og glede er det lenge siden jeg har mOtt paa!

Sharon vi har ikke glemt deg!! Gratulerer med dagen!!!!!

37 er ikke saa aller verst!

Chillan og Linares

Daapsbarna Benjamin og Martin

Nelson med kone i aksjon

Julian med kone i aksjon


Julian med fremmend kvinne danser nasjonaldansen queca

Simon Emiliano og Emiliano

Simon og Yoly. Hjemme paa kjOkkenet hos Emiliano.

Teresa, Chelly, Cecilia og Simon

Carmen

Plutselig var det Jaraer overalt. Gamle Jaraer, unge Jaraer, tykke Jaraer, tynne Jaraer, store Jaraer, smaa Jaraer... Nei forresten, ikke store... Jaraen har vel ikke rykte paa seg for aa vaere store;) Jara tanter og onkler, inngiftet Jara tante og onkler, Jara barn og Jara barnebarn, andre tanter og onkler til disse Jara barn og barnebarna.

Fredag var vi i Puerto Montt, leverte bilen og kjOpte billet til nattbussen til Santiago. Planen var aa endelig faa satt fra seg den store platespilleren vi har drasset paa saa lenge, skinnjakkene, skinnveskene, gaver og alt mulig annet rart vi har kjOpt paa veien. Vaere i Santiago noen dager, hos onkelen&tanten til Simon, spise hjemmelaget middag igjen, gaa paa kino, slOve i sofaen og se paa TV, osv... Men da vi satt paa bussen ringte Simon for aa si at vi kom imorgen tidlig kl.07.00 til Santiago, men de var i Linares hos Nelson(onkel Jara) som hadde to barnebarn som skulle dOpes denne lOrdagen. Det hadde jo vaert moro aa vaere med paa, saa lOrdag morgen ankom vi Santiago -Simons kusine var hjemme, saa etter aa ha ringt paa dOren en halv time fOr hun vaaknet fikk vi endelig satt fra oss alle tinga vaare, pakket litt om og dro til buss stasjonen for aa ta en ny busstur - bare tre timer denne gangen - til Linares.

Vi ankom Linares i 16-tida, tid for besOk nr.1. Julian tok oss med til sin onkel, den kule onkelen, som Simon har blitt oppkalt etter - Emiliano.

BesOk nr.2, hjem til Nelson og hans familie. Masse familie og venner siden det var daap.

Saa var det tid for barnedaap - dobbel barnedaap, Martin og Benjamin. Daapen begynte ikke fOr kl.20.30, veldig ulikt Norge, men alt var vel veldig ulikt Norge. Nesten litt som et bryllup(Chilensk bryllup vel og merke). 100stk var innvitert, mye mat, mye vin, og sang og dans til langt ut paa natt. Dere ser baade Julian og Nelson i aksjon, og utover kvelden klarte endelig Julian aa faa en dans med meg ogsaa(3 faktisk, saa naa bOr han vaere fornOyd!!) Det ble mye dans paa meg, var ganske saa populaer, en jeg danset med to ganger var kveldens helt, alle lurte jo paa hvem denne gringoen var (hvitingen) og han skrOt stort over aa ha danset "internasjonalt", hehehe!!!

En lang natt, og sOndagen hjalp vi til aa rydde etter daapen og spise rester;) Mandag tok vi buss til Chillan hvor de fleste Jaraene bor.

BesOk nr. 3 Teresa(Jara) og Mario som vi bor hos. BesOk nr. 4 Noori(Jara) og Tono. Fra daap til begravelse, Nooris svigermor var dOd og vi kom til fullt hus og likvake. Spesielt aa oppleve dette. Der fikk vi mOtt mer familie(ikke saa mange Jaraer her) og jeg og Simon fOlte oss vel litt malplassert. Saa godt aa dra tilbake til Teresa og Mario hvor vi fikk besOk nr.5 av Cecilia(Jara) og en av hennes dOtre,Shelly.

Tirsdag var det begravelse, som vi deltok i. Etter det besOk nr.6 Maria(Jara), besOk nr.7 Carmen(Jara) som driver en egen butikk, besOk nr.8 Esteban(Jara) som ikke var hjemme da vi kom. Men dette har bare vaert korte visitter, for vi skal vaere her hele uken og blir nok innvitert paa middag hos de alle sammen.

Jepp, det har gaatt i ett!! Men jammen er det livlige og hyggelige mennesker. Og de fleste kjenner vel Simon og hans frekkheter, og tenk dere mange Jaraer paa en gang? Jo kommentarene flyr over bordet, de prater utrolig fort og jeg henger ikke med i det hele tatt!!!

Simon er flink til aa oversette, men det er mange replikker og humor jeg desverre mister.

Nelson har forresten en liten attpaaklatt som heter Sebastian, er 7aar og gaar i 1.klasse. Paa sOndag leste jeg litt spansk og matte lekser med han, og da klarte jeg aa henge ikke saa aller vaerst med.

Dette tar paa, jeg er dOdssliten og Simon er sliten, men det er hyggelig og tror nok det blir litt roligere. Bare ett besOk pr. dag f.eks;-)